onsdag 15. mai 2013

Krimforfattere for mangfold

Følgende kronikk - co-signert av 50 av mine krimforfatterkolleger - står i dag på trykk i Dagbladet:



Ikke en dråpe blod vil gå til spille i dette innlegget. Ikke et skudd vil bli avfyrt. Ingen skumle seriemordere lurer mellom linjene, ingen sindige etterforskere skjuler seg bak ordene.
            Snart vedtar Stortinget etter alt å dømme bokloven. Etter måneder og år med heftig debatt, vender kulturminister Hadia Tajik og regjeringen tommelen opp. Når politikerne nå gir oss gode rammer for å skrive, utgi og selge bøker, må bokbransjen vise seg tilliten verdig.
            Vi som underskriver dette innlegget, har alle skrevet krimromaner. (Ja, flere av oss har også forsøkt oss i andre litterære sjangere). Noen av oss er privilegerte bestselgerforfattere med bøker i vaklende stabler i bokhandelen – andre er heldige hvis salget bikker tusentallet.
            Felles for oss alle, er vår kjærlighet til litteraturen.
            Med bokloven i ryggen må forfattere, forlag og bokhandlere spørre seg selv: Hva kan vi gjøre for å styrke norsk litteratur?
            Debatten om bokloven har gått over hodene på mange. Den preges av synspunkter på bransjestrukturer og kapitalinteresser. Økonomisk ideologi versus kulturpolitikk. Fastpris og fripris. Hvem eier bokkjedene? Noen er opptatt av utsalgsprisen på nye bøker, noen av e-bokens fremtid, noen av nettsalg, noen av småforlag og uavhengige bokhandlere. Viktige og legitime temaer.
            Men hvem taler litteraturens sak? Hvor ble kulturen av i debatten? Hvem bryr seg om arbeidsvilkårene og økonomien til forfatterne?
            Uten forfattere – ingen bøker. Uten bøker – ingen bokbransje.  
            Vi forfattere er ingen industri. Vi er ingen bransje. Vi er en gruppe vidt forskjellige enkeltindivider som leverer bokbransjens helt uunnværlige råvare.
            Mange forfattere tjener knapt nok penger på bøkene sine. De færreste tjener nok til å leve av forfatterskapet sitt. Noen ganske få er rike.  
            Vi krimforfattere er, som forfattere flest, en uensartet gruppe. Det oppdager du så snart du sammenligner to krimromaner. La oss likevel – som gruppe – få uttrykke vårt ønske om mangfold i norsk litteratur:
            Vi ønsker rammebetingelser som gjør det mulig å skrive og tjene anstendig på bøker innenfor alle sjangre. Krim og lyrikk side om side. Novellesamlinger og episke krøniker. Kortprosa og serier. Tradisjonelle romaner og avtantgardistiske eksperimenttekster.
            Vi forfattere forventer at bokbransjen samvittighetsfullt følger opp alle de kulturpolitiske forpliktelsene som loven legger til rette for.   
            Forlagene må skjerpe innsatsen for hele litteraturen, ikke bare bestselgerne. Ikke et vondt ord om bestselgere. Bestselgerne bidrar til forlagenes økonomi som gjør det mulig å utgi gode bøker som ikke er "lønnsomme". Alle forlag trenger bestselgere.
            Men det må ikke hindre forlagene i å synliggjøre bredden. Iblant kan en mistenke forlagene, både store og små, for å fokuserer så mye på bestselgere og kampanjetitler at de ikke tar seg tid til å gjøre en god jobb for alle de andre bøkene som har krav på vår oppmerksomhet.
            Ikke bare forlagene, men også bokhandlerne må tenke bredde og mangfold. For en forfatter finnes det ikke noe mer forstemmende enn å oppdage at boken en har brukt år på å skrive, ikke finnes i bokhandelen. Den leseren som vet hva han eller hun vil ha, kan bestille den!
            Og hva med alle bøkene vi aldri har hørt om? Vi kan ikke bla i en ukjent bok hvis den ligger på et lager i Oslo.
            Derfor må bokhandlerne knytte seg til bransjens abonnementsordninger og breddesortiment. I klartekst: Flest mulig bøker ut i butikkene!
            Tar dere utfordringen, forlag og bokhandlere?
            Vi krimforfattere er ikke helgener. Bare les bøkene våre! Vi innrømmer gladelig at vi gjerne vil selge mange bøker. Men kjære bokhandlere – det betyr ikke at bare de populære krimtitlene skal ligge og friste på bordet ved kassa. Overrask kundene! Synliggjør de ukjente! En diktsamling! Eller den rare lille romanen som bergtok hele butikkstaben, men som ingen riktig tror er "kommersiell" nok.
            Tenkt bredt, tenk nytt, tenk litteratur! 
            Hvordan skal vi forfattere vise oss boklovens tillit verdig? Svaret er enkelt: Vi skal skrive stadig bedre bøker. Resten er opp til bokbransjen – og leserne. Forfatternes jobb er å skrive fortellingene om Norge og verden. Kanskje er fortellingen full av spenning, mystikk og dramatikk – eller kanskje er den lavmælt, innadvendt og ettertenksom. Vår jobb er å forføre leserne. Med språket som verktøy må vi skape en ny og annerledes virkelighet – og invitere leserne med oss inn i våre fantasiuniverser.

Tom Egeland
Jon Michelet
Asle Skredderberget
Anne Holt
Kurt Aust
Ingvar Ambjørnsen
Jan-Sverre Syvertsen
Eystein Hanssen
Vidar Sundstøl
Stein Morten Lier
Gunnar Staalesen
Anne Cecilie Remen
Thomas Enger
Kjell H. Mære
Kjersti Scheen
Gert Nygårdshaug
Trude Teige
Roar Sørensen
Ken Hansen
Øystein Wiik
Idar Lind
Jørn Lier Horst
Monica Kristensen
Rikard Spets
Vidar H. Andersen
Birger Baug
Ørjan N. Karlsson
Knut Lindh
Roy Jacobsen
Rune Salvesen
Anita Berglund
Kurt Hanssen
Jørgen Gunnerud
Kjell Ola Dahl
Ingrid Berglund
Jorun Thørring
Jørgen Jæger
Fredrik Schmidt Fotland
Frode Granhus
Merete Lütken
Frode Eie Larsen
Jørgen Brekke
Bjørn Bottolvs
Merete Junker
Arne Garvang
Rune Timberlid
Hans Olav Lahlum
Pål Gerhard Olsen
Ulrik Høisæther
Jan-Erik Fjell
Gard Erik Sandbakken